Om BTI

BTI-modellen

Gravide, barn, unge og familier kan ha behov for ekstra oppmerksomhet og støtte i korte eller lengre perioder av livet. I møte med disse behovene bruker vi BTI-modellen. Modellen har tre hoveddeler; handlingsveileder, stafettholder og stafettlogg.  Modellen for bedre tverrfaglig innsats (BTI) skal gi økt kompetanse og bevissthet om brukermedvirkning og tidlig, helhetlig og samordnet innsats, hos innbyggere og ansatte i Vestre Toten kommune.

Handlingsveilederen beskriver strukturene og prosessene vi skal bruke i arbeidet med den det gjelder og deres foresatte, både innenfor hver enkelt tjeneste og mellom tjenestene. Verktøy er de konkrete hjelpemidlene vi skal bruke i det daglige arbeidet.

Det er fire nivåer i modellen:

• Nivå 0: Avklarer om det er grunn til bekymring.
• Nivå 1: Beskriver innsats innenfor hver enkelt tjeneste.
• Nivå 2: Beskriver enkelt tverrfaglig samarbeid
  mellom fortrinnsvis to tjenester.
• Nivå 3: Beskriver mer omfattende tverrfaglig
  samarbeid mellom flere tjenester.

Sammen om en trygg oppvekst

Bedre tverrfaglig innsats (BTI) bygger på FNs barnekonvensjon, grunnloven og kommunens verdier for barn og unge, og basert på grendemøter og samtaler med innbyggere ble det utarbeidet en verdiplakat i 2019.

Verdiene som innbyggerne ønsker at barn og unge skal bli møtt med, er trygghet, inkludering, respekt og mestring. Disse verdiene er også et grunnlag for arbeidet med BTI-modellen.

Mål for innføring av BTI-modellen, er at gravide, barn, ungdom og familier

• opplever en helhetlig og koordinert tidlig innsats, uten at det blir brudd i oppfølgingen
• får et godt samordnet kommunalt tjenestetilbud
• opplever brukermedvirkning

Tidlig innsats handler om å forebygge mer og å avdekke vansker tidligere, hos både gravide, barn, unge og familier som vi kjenner en bekymring for. Tidlig innsats kan både handle om å oppdage vansker i tidlig alder, og å oppdage vansker tidlig i en risikoutvikling.

Samordnede tjenester handler om å bedre samarbeidet og ikke minst framdriften når kommunale basistjenester (f.eks. helsestasjon, skole, barnehage) og hjelpetjenester (f.eks. helsetjeneste, PPT, barnevern, tjenester for ungdom, SLT-koordinator) i fellesskap skal hjelpe barn/ungdom/familier gjennom vansker.

Foreldreinvolvering handler om at BTI-modellen er basert på at foreldre/foresatte i utgangspunktet alltid skal være en del av løsningen på en utfordring. Det blir derfor lagt stor vekt på at de kommunale virksomhetene/tjenestene skal samhandle med foreldrene gjennom hjelpeprosessen, og at foreldrene skal involveres på et tidlig tidspunkt etter at bekymringen for barnet/ungdommen har oppstått.
I kommunikasjonen mellom kommunal(e) tjeneste(er) og familien, blir en elektronisk stafettlogg brukt som et viktig samhandlingsverktøy.

BTI består av en grunnmodell med tilhørende handlingsveileder, verktøy og kompetansen til de ansatte. Det er den enkelte ansatte sin kunnskap, kompetanse og holdning i utførelsen av modellen som er avgjørende for kvaliteten i BTI-arbeidet.

Handlingsveilederen er selve systemet på hvordan vi skal gå fram i konkrete tilfeller der vi er urolige for barn/ungdommer/familier. Veilederen beskriver strukturene og prosessene vi skal benytte oss av i arbeidet med barn og unge, både innenfor hver enkelt tjeneste og mellom tjenestene.

Verktøyene er de konkrete hjelpemidlene vi kan og bør benytte i det daglige arbeidet med BTI-saker. Verktøyene inkluderer spesifikke metoder eller rutiner som støtter handlingene i BTI-prosessen, helt fra fasen der vi oppdager og vurderer en uro og videre gjennom fasene med å avgjøre, iverksette og evaluere hjelpetiltak. Vi snakker her om alt fra konkrete tips og råd til hvordan vi samtaler med barn og unge til mal for hvordan vi kaller inn og gjennomfører møter.

Kompetansen
En forutsetning for at vi kan bruke BTI-modellen, er at medarbeiderne i kommunen har kompetanse;

• Kompetanse til å forstå og bruke samarbeidsstrukturene i BTI-modellen.
• Kompetanse til å utføre oppgavene som ligger innenfor de ulike prosessene i modellen.
• Kompetanse til å gjennomføre tverrfaglige møter.

Dette innebærer at vi må ha evne til å oppdage barn/unge/familier som gir oss en uro, til å samtale med barn/unge og foresatte, og vi må være i stand til å gjøre oss nytte av hjelpetiltak og andre hjelpetjenester der dette er nødvendig.